Elgjakta 2025 – og de tøffe gutta som ikke tør å bli våte

Planen var klar: jaktstart 4. oktober. Alt var pakka, børsa pussa, og jeg var mer enn klar. Jeg hadde gledet meg så mye mer en jeg gjør til julaften.

Men så... begynte det å regne. Ikke sånn "litt yr i lufta"-regn, men sånn som kommer sidelengs og treffer deg i nakken uansett hvilken vei du snur deg. Og da skjedde det:
De tøffe kara i jaktlaget, som vanligvis snakker høyt om at "det fins ikke dårlig vær bare dårlige klær", bestemte seg for at vi skulle utsette jakta med én dag.

Jeg måtte bare smile. Her har vi folk som kan sitte i minus 25 med vind i trynet uten å blunke, men når det kommer litt vann fra himmelen, da skal vi plutselig bli innesittere. ja pappa var en av dem.

Selv hadde jeg lyst til å gå ut uansett – jeg hadde glatt satt meg på post med regnjakke og kaffekopp, så våt som jeg var etter å ha bikka forventningene hele uka. Men ok, flertallet vant. Vi venta.

Og det er kanskje greit, for da jakta først starta dagen etter, ble det ei helt rå uke

oksen

Vi kom oss endelig ut 5. oktober. Dagen før dro vi opp til koia, og farfar – jaktlagets uoffisielle Michelin-kokk – sto klar med middag som burde hatt sin egen TV-serie. Jeg skjønner ikke hvordan han får til å lage så god mat midt i skogen, men jeg klager ikke.

Vi trakk kort for postene, og jeg trakk gullkortet. Jeg kjente det med én gang – her kunne det smelle.

Neste morgen var jeg på plass før sola, og der kom han: en diger okse. Jeg ventet til det ble lyst nok, tok et godt skudd – midt i vitalt. Oksen sprang, så jeg fulgte opp med ett til – det satt dårligere, men det første gjorde susen.

Da jeg kom fram, ble jeg stående. En 13-tagger. Jeg måtte telle flere ganger. Det var nesten så jeg ikke trodde det selv. En ting var sikkert – pappa sin 10-tagger ser plutselig ganske gjennomsnittlig ut.

Alfa sitt første drev

Noen dager senere fikk jeg prøve valpen min, Alfa, for første gang. Hun er en tysk jaktterrier på 6 måneder og har imponert meg veldig. Jeg skal bruker henne hovedsakelig til elg og rådyr. Akkurat nå går jeg i bånd med henne.

Vi gikk inn i terrenget, og hun fikk vær av noen rådyr, men jeg dro henne av. Plutselig kjente hun noe i nesa, og jeg fulgte etter. Vi fant elgspor i bakken, og bare to minutter senere smalt det et skudd! Den følelsen var helt fantastisk – både fordi vi lykkes så bra, og fordi det var en opplæringsjeger som fikk sin først elg. Det var helt rått. Elgen hadde stått rett ved posten – han måtte bare dytte litt på den for å få den fram. Han hadde skutt en kalv.

Vi bestemte oss for å fortsette etter kua, og Alfa sporet helt enormt bra. Hun fulgte sporet slavisk og begynte å sirkle når hun mistet det. Vi gikk vel rundt én kilometer etter kua, som hadde dratt rett ut. Til slutt snudde Alfa – hun var nok litt sliten – og ga seg. Men en postmann hørte knekk i kvister, så vi gikk 100 meter videre. Da smalt det.

Dessverre ble det et ettersøk, slik det noen ganger skjer på jakt. Vi ventet med å gå på til de andre hadde kommet seg på post og elgen hadde lagt seg ned – om vi hadde gått med én gang, kunne vi risikert at den løp langt. Det var ganske mye blod, så vi regnet med at den ikke var langt unna. Jeg hadde med meg en med våpen, og vi gikk ca. 200 meter. Plutselig reiste kua seg rett foran oss – bare 15 meter unna – men jeg sto akkurat bak en tett gran, så han med våpenet så den ikke. Jeg vinket han fram og ba han skynde seg, og da fikk han skutt elgen.

Det var et utrolig vellykket ettersøk, og det var utrolig gøy å lykkes på den måten. Vi gjorde alt riktig – og ikke minst: Alfa gjorde en helt enorm jobb. Seks måneder gammel og to elger felt på sitt første drev, Det minnet kommer jeg til å huske resten av livet. Jeg syns faktisk det var en enda større opplevelse enn å skyte oksen selv.

Etterpå og nye erfaringer

To dager senere prøvde vi Alfa igjen, men da var hun ikke like nøye i sporet. Jeg tror hun var litt "høy på seg selv" etter den store opplevelsen. Så jeg ble egentlig fornøyd med at det ikke ble noe da – det er viktig at hun lærer å gjøre jobben riktig. I går prøvde med et annet jaktlag jeg henne løs igjen, og da gikk hun som et tog på skinner. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med Alfa.

Dagen etter satt jeg på post. Jeg satt egentlig bare og trente på å sikte der jeg trodde elgen kunne komme. Plutselig ser jeg i siktet – og der kommer det ei kvige opp fra skogen. Hun var helt rolig og gikk og beitet. Jeg siktet og skjøt. å da vart det en kvige på meg.

Oppsummering

Alt i alt var det en fantastisk jaktuke, med gode opplevelser, flotte folk og utrolig god mat. Tusen takk til jaktlaget, til farfar for maten, og til Alfa for innsatsen – dette er en uke jeg aldri kommer til å glemme.